Seilflyging

1. Når det foregår seilflyging skal det alltid være ansvarlig bakkesjef.

2. Alle som flyr skal rette seg etter bakkesjefens anvisninger når det gjelder aktivitetene på flystripen og dens umiddelbare nærhet.

3. Når skoleflyging og annen flyging pågår samtidig, er dagens instruktør ansvarlig seilflyleder (ASL) og er ansvarlig for å administrere flygingen på en sikker og effektiv måte. Ellers fungerer bakkesjef som ASL og er underlagt de rettigheter og oppgaver som er gitt i NAK/SNLFs instruks for ASL..

4. Fartøysjef skal fly fra framsete. Kun instruktører har anledning til å fly fra baksete.

5. Alle klubbens flygere skal ha utsjekk av instruktør dersom de har vært borte fra flyging i mer enn tre måneder. Alle skal ha minst en utsjekktur pr. kalenderår. Denne skal kvitteres for i loggbok som «Årlig utsjekk».

6. Dersom flere seilfly ligger i omtrent samme høyde klar til å begynne landingsrunden, skal det flyet med de dårligste glideegenskapene i god tid markere (gjerne ved bruk av luftbrems) at det vil lande først. Dersom flere fly kommer på finalen etter hverandre, skal det flyet som lander først lande langt inne på plassen og i kritiske situasjoner styre til den siden som er mest hensiktsmessig.

7. Ved flyging fra Vaksinen må vær/vindforhold vurderes nøye før og i løpet av flygingen. Likeså må de som skal fly som fartøysjef fra Vaksinen ha en grundig utsjekk på innflyging fra begge retninger.

8. Transportslep
Seilflyger som er fartøysjef under transportslep skal ha vært med på transportslep tidligere. Instruktør kan dispensere fra denne regel hvis fartøysjef har mer enn 50 timer total seilflytid og værforholdene er gode og stabile. Toveis radioforbindelse under transportslep er ønskelig. Hvis ikke dette er mulig skal seilflyger og slepeflyger på forhånd diskutere sleperute, værforhold og tegn som kan bli aktuelle.

9. Dobbeltslep
Seilflyger som er fartøysjef under dobbeltslep skal ha utsjekk av instruktør på dobbeltslep. Under utsjekksturen kan han fly solo i det ene seilflyet mens instruktøren flyr det andre seilflyet. Det skal være radioforbindelse mellom alle flyene som deltar i dobbeltslep.

10. Strekkflyging
Med strekkflyging menes all flyging utenfor 10 km fra plassen eller flyging hvor det ikke er mulig å nå tilbake med dårligere glidetall enn 50% av oppgitt glidetall. Kun instruktører under strekkskoling kan fly strekk med klubbens tosetere (Skolesjef kan i enkelttilfeller dispensere fra denne begrensningen). For å kunne fly strekk med OAKs materiell skal følgende krav være oppfylt:

a) Minimum 50 timer total flytid, hvorav 25 solo.

b) Være godt innfløyet på flytypen. Med det menes min. 30 timer på tre/duk fly, min. 20 timer på standard klassen og nye 20 timer på 15 meter klassen.

c) Ha flydd jevnlig den aktuelle flytype og ha minimum 1 merkelanding de siste 30 dager.

d) Ha gjennomført spurve-, ørne- og falkeprogrammet, eller ha godkjenning fra skolesjef.

e) Ha gyldig utelandingsbevis for Os Aero Klubb.

f) Ha gjennomført 3 merkelandinger med det aktuelle flyet eller et som står høyere på følgende rangeringsliste i løpet kalenderåret:
1. Pik-20B
2. ASW-20
3. Astir
4. Bergfalke
5. K8b

Instruktør skal attestere i loggbok for at dette er gjennomført.

11. Utelandingsbevis kan utstedes av instruktør etter at følgende er gjennomført:

a) Kandidaten skal fly minimum én tur med instruktør hvor det skal utføres merkelanding over hindring. Landingen skal foretas uten høydemåler og med snudd landingsretning.

b) Kandidaten skal ha gjennomgått kurs i bruk av utelandingskatalog.

c) Kandidaten skal selv sørge for å ha siste utgave av utelandingskatalogen attestert av instruktør.

12. Flyging over 3500m QNH eller flyging med oksygen
Flyging med oksygen over 3500 meter QNH medfører så store farer at det er nødvendig med en grundig opplæring/utsjekk. Flygingen foregår som oftest under ekstreme værforhold med store naturkrefter i arbeid. I tillegg er de færreste klar over hvilke farer som vi utsettes for i forbindelse med oksygenmangel (hypoxi) i større høyder. Opp til 3500 meter klarer kroppen å kompensere for dette, men over denne høyden er det små marginer mellom liv og død. Behandling av oksygen under trykk krever også stor forsiktighet for å unngå ulykker. Det virker som vanlig «luft», men sammen med fett vil det oppstå kraftig eksplosjon.

Derfor gjelder følgende regler:

a) For å fly med oksygen eller over 3500 meter QNH skal vedkommende ha gjennomgått godkjent opplæring og ha dette attestert i loggbok.

b) Teoretisk opplæring skal inneholde undervisning om kroppens reaksjoner ved oksygenmangel, behandling av oksygen og meteorologi ved bølgeflyging.

c) Første flyging med oksygen skal gjennomføres sammen med erfaren flyger og begrenses til maksimum 5000 meter QNH. Denne turen skal autoriseres av instruktør før flyging.

d) Det skal brukes oksygen ved all flyging over 3500 meter QNH. Det skal også brukes barograf ved slik flyging.

e) Maksimal høyde ved bruk av OAKs oksygenutstyr er 5000 meter.

f) Oksygen og oksygenutstyr skal kun behandles av personer med utkvittert utsjekk på bruk av oksygen.

g) Før første flyging med oksygenutstyr skal vedkommende ha gjennomgått opplæring som innebærer opphold i trykkammer.

13. Acroflyging
Alle som skal fly acro skal ha gjennomgått nødvendig opplæring og ha dette attestert i loggboken. Kun øvelser som er attestert for i loggboken er tillatt å gjennomføre.

Kun fly godkjent for acroflyging og utstyrt med G-måler skal benyttes til acroflyging.

I tillegg er det viktig å sette seg godt inn i hvilke begrensninger som gjelder for den aktuelle flytypen ved acroflyging.

«Low pass» (forbiflyging/flyging lavere enn 75 meter) er forbudt. Etter begrunnet søknad kan gruppestyret seil i samråd med flygesjef og skolesjef gi dispensasjon.

Comments are closed